Selvtillit og selvfølelse

Jeg foreleste på et kurs i Sarpsborg. Snakket om jobbsøking og selvtillit. Det var mange fremmedspråklige tilstede, så jeg spurte om de forstod ordet «selvtillit». En herlig mann fra Bosnia rakk opp hånda, og sa: 

– Selvtillit ja, Jai har kjempestor selvtillit. 150 kanaler på TV.

Vi lo godt alle sammen, og jeg måtte forklare forskjellen på selvtillit og satellitt. Vet du forskjellen? Det er ikke så uvanlig å basere selvtilliten på antall TV-kanaler, nemlig. På flatskjermer, dyre biler og andre materielle ting. Eller på utseende og status, for den sakens skyld.

Men er dette ekte selvtillit? Absolutt ikke. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Et sterkt ønske om status har noen ganger blåst opp selvtilliten min til sprekkeferdige høyder. Som da jeg stod på toppen av karrieren som pastor, og talte til hundrevis av mennesker ukentlig.

Jeg trodde jeg kunne alt, og var litt bedre enn alle andre. Så gikk lufta ut. I løpet av noen år var selvtilliten borte. Den raste sammen som et korthus. Årsaken? Den var bygget på feil fundament.

Etter hvert fant jeg imidlertid det rette fundamentet. Det heter selvfølelse, og baseres ikke på materielle ting eller status, men på familie, venner og ekte kjærlighet. Det at noen er glad i deg uansett.

Uansett om du fikser livet eller driter deg ut.

1 Kommentar
  • Edmund
    februar 24, 2016

    Bra skrevet. Med humor og glimt i øyet kommer viktige sannheter fram?

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *