Omdømme

Halden må få et bedre omdømme, sier dem. Folk «innante» liker sånt. Dem vet «ente» hva dem «prekær» om, sier jeg.- Det er viktig å selge seg selv, sier dem. – Hvis Halden hadde vært en person. Hvordan skulle du beskrive denne personen?, sa en av dem. «Hælle nussen», sier jeg. Har du tatt toget til Halden så vet du det.

Jeg er endestasjon i arbeiderfylket Østfold. – Siste stopp er Halden. Utgang på høyre side, sier konduktøren. – Norge starter i Halden, sier jeg, og her har det meste en utgang på venstre side. I hvert fall politisk. Men er`e så rart det æ? Jeg er en røff arbeidskar som halter litt på høyrebeinet og spytter snus.

Jeg vokste opp med skofabrikker og treforedling, og har sterke røtter i fagforeningen. Jeg røyker rød prins til svenskepriser, snakker litt bredt, og er nok mer prinsippfast enn ”serviceminded.” Jeg har gått på ”ærbe” i alle år. Så har jeg gått hjem igjen – til «meddan» og lest avisa, eller «Bla» som vi sier her.

Så sier dem at det ikke skjer noe her?

Det er tull. Her «samlær» vi alt uteliv til et par store, vellykkede helger, som natten til 16.mai og skjærtorsdag. Da gjør vi unna alt med kultur og sånn i løpet av et par netter. Svære amerikanske biler og billig sprit fra Strømstad. Er ikke det kultur? Jo da, jeg har begynt å synge pent også – både allsang og opera.

Det begynner å skje ting her.

Kanskje litt i overkant mye. Dem kaller meg en uoppdaget perle blant norske byer. Hva så? «Likærn´te» å stikke meg frem jeg. Jeg er så beskjeden at jeg omtaler meg selv i tredje-person: – ”En aan`en likærn´te å bli tatt bilde av.”, sier jeg. Så slapp av litt æ guttær. Jeg drar på meg finstasen på første og syttende mai.

Det får holde.

 

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *