Kommunikasjon

Jeg deltok på et kurs engang. En foredragsholder skulle snakke om kommunikasjon. «Hvordan bli bedre til å kommunisere.» Han snakket om sittestillinger, om å gestikulere og om å spasere rundt på scenen.

– Det verste du kan gjøre er å stå stille, sa han. Hvis du i tillegg snakker med en monoton stemme, er det ingen som vil høre på deg.

Etter han kom en ny foredragsholder. En eldre mann med spesialfelt innen arbeidspsykologi.  Han satt seg på en stol, og der satt han. Foran den store forsamlingen. Mannen snudde knapt på hode, og hadde en utrolig monoton stemme. Likevel. Du kunne høre en knappenål falle, bare avbrutt av lattersalver fra en bergtatt forsamling.

Disse to foredragene ble en anskueliggjøring av ferdigheten kommunikasjon. Den første foredragsholderen nådde ikke frem til publikum. Innlegget ble heseblesende og påtatt. Den andre hadde forsamlingen i sin hule hånd. Uten å følge ett av rådene fra kommunikasjonseksperten. Hva var forskjellen.

Han hadde nok et naturlig talent for kommunikasjon. I tillegg hadde han lært sin måte å kommunisere på. En måte som var troverdig. Vi trodde på ham. Sist men ikke minst, så hadde han et utrolig bra innhold.

Jeg husker mye av det enda.

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *