Hvis jeg var en plakat

Hvis jeg var en plakat ville jeg vært en spesiell plakat. Ikke som en av de gamle, slitte plakatene på tavla ved det gamle studentersamfundet i Halden. De som forteller bruddstykker av arrangement som har vært. Lokale begivenheter som bare hadde verdi for noen få. Sannsynligvis hadde jeg nettopp vært en slik plakat.

Jeg ville heller ha vært en berømt plakat. Som den amerikanske “Uncle Sam” plakaten, som ble brukt for å rekruttere soldater til første og andre verdenskrig. Eller Shepard Fairey`s plakat av Obama, med ordet «change» nederst. For ikke å snakke om Erling Nielsens berømte plakat med Arbeiderpartiets slagord: – Hele folket i arbeid.

Jeg kunne også vært en kunstplakat, tegnet av en berømt fransk kunstner på sytti-tallet. Med finurlige kurver og skrikende farger. En uforståelig plakat som passer hvilken som helst beskrivelse. Ganske enkelt fordi ingen forstår den. En sånn plakat kunne jeg absolutt vært. Men man kan ikke bestemme hva slags plakat man blir.

Man får være fornøyd. Hvis man ikke er en butikkplakat med skrivefeil da. Sånne som folk ler av. Plakater som sier: – Vi har pissa i kjelleren eller – 50 % slås ned i kassen. Det verste er sånne elektroniske plakater, som postes på Facebook, med oppfordringer som – Post denne på veggen din hvis du har en søster som er snillere enn deg selv.

Helst ville jeg vært en levende plakat.

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *