Hvem er du?

Han står med boken «Et forargelsens hus» av Gabriel Chevallier i hånden. – Hvordan vet du at dette er mamma sin bok, spurte datteren hans. Barn ser ikke forskjell på de voksnes bøker. For dem er slike bøker kjedelig, bildeløse og tykke. Han var ikke et øyeblikk i tvil. Dette var en av hennes bøker. Han legger den i riktig bokstabel. Han var i ferd med å rydde opp i kjelleren – som for det meste bestod av bøker.

Bøkene hadde ligget i kjelleren en stund og noen var morkne. Nå hadde han helt andre planer for bodene i kjelleren. Han skulle rydde plass til syltetøyglass og egenprodusert saft. Nå skulle haven dyrkes og kjelleren måtte være klar for innhøstningen. Han gjemte en bok om hagestell, siden han var helt blank på den slags. Boken var hennes, men han trengte den mere nå, bestemte han seg for.

Hun hadde spart på bøker fra tiden på universitetet. Naturvitenskaplige bøker. Bøker om natur, matematikk og geologi. Bøker om hvordan verden og menneskene ble til gjennom en evolusjonsprosess som hadde vart i hundrevis av millioner år. Hun hadde også mange romaner, og ett par gamle medisinske bøker som hun hadde kjøpt på loppemarked. Hun likte å more seg med sånt, tenkte han.

Hans bøker var en stor samling av konservativ teologi – som bibelkommentarer, «hvordan holde en tale» og «hvordan bli en effektiv prest». Dette var de eldste, mest slitte bøkene, De nyere bøkene var lærebøker innen objektorientert programmering og databaser. De minst slitte bøkene var halvpsykologiske bøker om å finne seg selv. Som om han på ett tidspunkt hadde gått seg vill i teologi og dataalgoritmer.

Det gikk mange tanker gjennom hode hans der hans stod. Hvordan hadde innholdet i bøkene preget dem som par? Han husket samtaler og diskusjoner hvor gamle, støvete setninger og argumenter hadde fått liv. Verdensbilder hadde brynet seg på hverandre og funnet hverandre som to elver som flyter sammen til en. Nye tanker, meninger og holdninger oppstod og ble deres – som en slags egen «huslukt».

De fant en felles plattform gjennom kunnskapen og nysgjerrigheten, tenkte han. – Men mistet de samtidig seg selv? Uansett var det ikke bøkenes skyld. Undringen og vitebegjærligheten hadde skapt et fargerikt bakteppe i den lille kjernefamilien. Når skulle det ryddes opp – Jeg har stablet alle bøkene dine for seg selv, sa han. – Nå kan du hente dem. – OK, svarte hun, og nevnte at hun allerede hadde tatt med én bok.

– Hvilken bok er det, spurte han.
– Det er boken: «Hvem er du?» av Steven Reiss?

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *