GET a life

Denne uken har bredbåndselskapet GET gravd opp veien vår. Og litt av gårdsplassen min. GET graver først og spør etterpå. Godt ikke begravelsesbyråene har samme praksis. Ingen gjør sånn. Selv Jehovas vitner banker høflig på døra, og gir deg meningen med livet – hvis du kobler deg til fellesskapet og betaler tiende.

Det siste er ikke så ulikt GET sin forretningside.

GET er nemlig overbevisst om at jeg ønsker “å skreddersy min egen digitale hverdag.” Jeg kan glede meg, men først må jeg tegne abonnement. Så nå står jeg her. Med halve gårdsplassen gravd opp, en brosjyre i hånda, og en selger som sier: – Vi gir deg et valg. Omtrent som moren min sa når jeg hadde vært ugrei: – Du får ett valg gutten min.

Men er ett valg egentlig et valg? Jeg vil velge mellom flere fiberleverandører. Det går ikke, svarer de. Du kan velge mellom mange TV-kanaler, men bare en fiberleverandør. For det er vår grøft.

Jeg blar litt motvillig i brosjyren og blir lettere fascinert. Kanskje det er GET som gir oss meningen med livet? Og tenker at Jehovas vitne har mye å lære av deres evangelium. Brosjyren lover en verden full av muligheter. Det er jo dette jeg vil ha. Frihet, muligheter, valg, opplevelser og lykke. Alt dette har GET inne i en boks, som vi kan få rimeligere i prosjektperioden.

Bildene i brosjyren lyver jo ikke.

Familielykken stiger merkbart når far kan sitte på kjøkkenet og “streame” Dagsrevyen på nettbrett. Da kan nemlig mor se favorittserien på TV-en i stua. De stråler. Selv ikke Jehovas vitner er lykkelige. Hvis de ikke har 70 kanaler og kan ta opp fire program samtidig da.

Alt blir bedre med GET. Lyd, bilde, hastighet, helgen, kona.. Jeg får lyst til å synke så langt ned i sofaen at bare fjernkontrollen er synlig. Den fra GET, som «er enkel å bruke og har nye funsjoner». Mellom sofaputene skal jeg oppleve full HD-kvalitet i stereo. Som GET sier: «Nærmere virkeligheten kommer du ikke.»

Det gjør man faktisk ikke. Eller? Min datter på ni år sa en dag: – Pappa, jeg kjenner noen som har prøvd 4D. De kjente at det sprutet vann på dem. – Det hadde vi når jeg var barn, svarte jeg..

..men vi kalte det bare for “Livet”.

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *