En i mot

Jeg likte aldri menighetsmøter. Det vil si møter som bare var for medlemmer. På disse møtene tok man opp saker som ikke alle skulle høre. Det var det eneste møte hvor det var lov å diskutere høylytt, ja rett og slett krangle litt. Eller ganske mye egentlig.

Kun for menighetens medlemmer stod det i annonsen.

Menighetsmøte var møte for menighetens økonomer og teologer. De brukte ord som budsjett og sunn lære, og tok opp interne saker i menigheten. Saker man ikke burde røpe for vanlige møtegjengere, spesielt de nyfrelste, som kanskje ikke hadde forstått at englevingene bare var godt utviklede skulderblader.

Det var likevel noe realt over menighetsmøtene, syntes jeg. Noe ærlig, demokratisk og godt, i all sin ufullkommenhet. Man kunne si i fra på menighetsmøte, være for eller imot. Jeg husker godt den gamle flotte dama vi kalte «en imot». Hun var alltid i mot.

Det er vel ikke noe galt i å ha interne møter i en menighet, i en organisasjon, en klubb eller borettslag. Alle organisasjoner har sine statutter og leverregler. Det er ingen plikt å delta på menighetsmøte, og de som ikke tåler diskusjonen kan være hjemme.

Men noe drastisk har skjedd.

Menighetsmøte er flyttet ut på Facebook, og tvunget ned over ørene på Gud og hver mann. Dette nettsamfunnet som opprinnelig var ment for unge mennesker på skoler og universiteter, er nå overtatt av konservative grinebitere med skarpe tastetrykk, og uten et snev av sosiale antenner. Men kjære dere;

Facebook passer ikke til menighetsmøter.

Jeg blir oppgitt, men tenker: Det kanskje er like greit at de digitale fikenbladene faller, og at de står der nakne. At det faktisk er sånn de er i virkeligheten. Når lysene er slukt og gudstjenesten er over. Fulle av fordømmelse og stygge kommentarer. Mot politikere på venstresiden, mot homofile og andre meningsmotstandere.

Men de fleste er jo ikke sånn.

De fleste er gode kristne mennesker, vanlige menighetmedlemmer og ledere. Ledere som jeg kjenner, og har stor respekt for. Som en av dere ledere, som skrev en melding til meg i innboksen: – Kan du la være å kommentere på den tråden. Han vet ikke sitt eget beste. 

Jeg skjønner frustrasjonen, men noen må si i fra. Flere av disse debattene på Facebook er hundre ganger verre enn noe menighetsmøte jeg har opplevd.

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *