Du får ikke jobb av meg

– Man møter ikke i jobbintervju med joggebukse og caps, sier innvandringsministeren til Dagbladet. – Heller ikke niqab. Kjære Sylvi Listhaug. Må du sammenligne en joggebukse med et religiøst hodeplagg? Må du på død og liv såre menneskers følelser?

En liten kort historie.

Jeg hadde startet et firma. Målet var å tilby kurs og opplæring til arbeidssøkere på NAV. Etter relativt kort tid vant jeg et anbud. Jeg skulle holde et seks måneders kurs for fremmedspråklige kvinner som hadde problemer med å komme seg ut i arbeidslivet.

Hjelp! Hva gjør jeg?

Husker godt første møte med kvinnene. Jeg måtte vinne deres tillit. Familiefar, tenkte jeg. Det setter de høyt, og sier: – Hei Jeg heter Per-Morten, er samboer og har fire barn. En stor, flott dame fra Afrika smilte inkluderende, med en imponerende hvit tanngard, og sa høyt:

– Jeg har fjorten.

Alle lo og kontakten var opprettet. Forsiktig og bestemt forsøkte jeg, og etter hvert ett par, tre ansatte, å veilede. Vi sa: – I Norge bør man håndhilse på sjefen sin. Det er vanskelig å få jobb i frukt og grønt-avdelingen med tildekket hår. Slike ting snakket vi mye om.

Vi møtte dem med respekt. Dette var også et krav fra vår oppdragsgiver NAV. Selvfølgelig. Vi sammenlignet aldri deres religiøse plagg med joggebukse og caps. Det ville vært ufint. Det vill avslørt en dårlig holdning, og vi hadde mistet retten til å holde kurset.

Vi hadde selvfølgelig våre mål.

Vi ordnet med praksisplasser og satt krav. Vi fikk noen ut i fast jobb. Vi prøvde alltid å vise forståelse, gi oppmuntring, kombinert med godhjertet humor. Et menneske er sammensatt, og vi er alle forskjellige. Forskjellige kulturer og religion gjør ikke saken lettere.

Jeg husker flere av historiene. De om nære og kjære som ble igjen i hjemlandet. Om krig, voldtekter og ufattelig brutalitet. Kursdeltakerne hadde sjelden kontakt med sine nærmeste. De var ofte langt utenfor mobildekning, ett eller annet sted mellom liv og død.

Så annerledes. Så ulikt min trygge bakgrunn. I møte med disse historiene følte jeg nærmest at jeg fløt rundt i Middelhavet, ikledd overlevelsesdrakt. mens desperate flyktninger druknet rundt meg.

Unnskyld bilde.

For noen dager. Sterke historier, nytrukket kaffe, eksotisk mat fra Afghanistan. Brosjyrer fra NAV. Litt slitte bærbare datamaskiner. Samtaler. Diskusjon, og forsøk på opplæring.

Det ble seks måneder til.

Denne tiden lærte meg hvor vanskelig det er. Med integrering og ikke minst tilnærming til det norske arbeidsliv. For mange. Det er ikke håpløst, men såpass vanskelig at de bør behandles med respekt.

Sylvi Listhaug får nok applaus for sine tabloide sleivspark. Dette er bensin på kommentarfeltbålet. Jeg syntes det er respektløst. Dessuten er det bare 50-100 personer som bruker niqab i Norge. Så få mennesker behøver ikke henges ut i avisen – av en minister.

Jeg tenker på noe Obama sa her om dagen: – Folk som snakker som Donald Trump hadde ikke engang fått jobb på Seven Eleven. Og du, Sylvi Listhaug. På tross av at du er innvandringsminister.

Du hadde ikke fått jobb av meg.

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *