Dressanledning

I et album finnes et bilde der jeg klipper gresset. Iført dressjakke. Det var helt vanlig på den tiden. For meg. Første episode av mitt voksne liv var sammenhengende «dressanledning». Jeg kledde meg i dress til min konfirmasjon og siden satt den på. Helt til min eks, noen tiår etterpå, lå i fødselsmerter og ropte: – Ta av deg den forbanna dressjakka.

Som om det ikke var en dressanledning?

Så da tok jeg av meg dressjakka og hang den i skapet sammen med dressbuksa. Men forrige helg skulle jeg på båttur til Hvaler. En fin anledning for dressjakke, tenkte jeg. Så med koffert og gitarkasse i hendene, og iført marineblå dressjakke stod jeg klar på brygga, og gav nok et helt riktig innhold til uttrykket «landkrabbe».

Dette var definitivt ikke en dressanledning.

Ting forandret seg nemlig raskt. Båten stoppet, vinden økte og sola forsvant. Og der stod jeg i regneværet. I dressjakka. Jeg hadde rent undertøy da, for det sa min mor i min barndom. – Ha alltid rent undertøy gutten min, i tilfelle det skulle brenne og du må flykte uten ytterklær. Som om det ville sjokkere brannvesenet.

Siden båtmotoren streiket, så måtte vi ut av lugaren. I pøsende regnvær og 12 sekundmeter sønnavind. Vi måtte ut blant folk. Sjøvante folk som ikke var kledd i gjennomvåte, marineblå dressjakker, som blir ødelagt av slikt vær. Nok om det. Resten av historien på sjøen er underlagt taushetsplikt. Selvpålagt. Nå skal jeg kjøpe ny dressjakke.

Shop o’hoi

Ingen kommentarer enda

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *