Har hatt en utrolig koselig tur til Hafjell og Quality Hotell. Ikke hver dag man får være med på mat- og vinkurs. Et utrolig flott opplegg som anbefales på det varmeste. Lærerikt for oss som bare kjenner to typer vin: rød og hvit. Det artigste var nok når brødrene Johansen dro meg med opp i slalåmbakken på søndag. Med lettere høydeskrekk og totalt mangel på ferdigheter innen slalåm, våget jeg meg utpå. Det verste var oppover, for i det jeg og Trond-Atle skulle ta en T-heis videre opp i bakken røyk den tvert av. Og der bestemte jeg meg for å begynne å trene. Gjerne på et treningssener.

Verdens lengste setning: Er det greit med denne prisklassen, spør damen på Parfymeriet, og du synes den er litt i drøyeste laget, men sier ikke nei til en sånn flott, velduftende dame, som egentlig er en ung jente, som selvfølgelig minner deg veldig om din mye eldre kjæreste der hjemme, som lukter utrolig godt selv om hun ikke har mer igjen av den parfymen du kjøpte på danskebåten i fjor.

Hadde egentlig slått meg til ro med det. At jeg var imun mot julestemning. Men den gang ei. Jeg sitter her og tenker på bestefarhuset på Aspedammen. På en kaffekvern på veggen, Onkel Einar og tante Randi´s gamle LP-er med ”Midle Of The Road”. De som sang på festningen i år, og fikk dårlig kritikk. Dumt egentlig. Og unødvendig. Hvis du lytter til låtene deres skjønner du hvor ABBA fikk sin inspirasjon. Og det er den tiden jeg tenker på nå. Tiden før ABBA. Nå mistet jeg mange lesere. De som ikke tror at det finnes noe før ABBA. Ha ha. De leser jo ikke dette. Anyway, før ABBA var det dype skoger og grønne østfoldjuler med dadler. Tenk det. Og nå blir jeg eldre, og tenker på retretten til Aspedammen. For den kommer – en eller annen gang. Jeg skal bo i en liten stue med en vedovn. Jeg skal gå turer mot Ør eller Buer, og “kaste en arm” når jeg er i form, men det blir nok sjelden. Jeg skal svinge innom den siste butikken før Iddesletta og kjøpe melk og brød for helgen. Og alltid ha en halv konjakk i skapet.

Vi var på skoletur ett eller annet sted. Bare en dagstur. Jeg husker at den gamle bussjåføren. Gammel og gammel. Jeg så ham her om dagen. Han virket nesten yngre nå. I hvert fall så handler historien om en voksen mann som kjøper seg et lite måltid. Han satt i kafeteriaen og ventet på at dagen skulle gå. Han bestilte karbonadesmørbrød med to egg på toppen. Så tok han masse ketsjup på toppen av det. Mye mer enn jeg fikk lov til hjemme. Han kunne gjøre som ha ville. Han var voksen. Han hadde frihet, penger og lyst på skikkelig mat; karbonader med egg og masse ketsjup. Ingen lærer. Ingen foreldre. Ingen matpakke. Jeg stirret på ham i smug, betraktet hvordan han nøt hver bit av måltiden. Den dagen bestemte jeg meg for å bli voksen fort. Et stort minne fra sjette klasse.

Fra onsdag har jeg vært opptatt hver kveld med øvelser og julekonserter. Det har vært slitsomt, gøy og uvanlig fredfullt. Vet ikke helt om freden stammer fra julestemningen, fra Gud selv eller det høye aktivitetsnivået. Det er godt å være aktivisert, spesielt i helgene. Da slipper man å tenke så mye. Da unngår man lediggang, som visstnok er roten til alt ondt. Syndefallet var helt sikkert et resultatet av lediggang. Adam og Eva begynte å kjede seg. Hadde det vært en aktiv kristen menighet i Edens hage, så hadde kanskje historien sett annerledes ut. Da hadde Adam og Eva hatt nok å gjøre i helgene, og kanskje ikke syndet.

Nå begynner vi snart å spørre hverandre: – Er dere ferdig til jul? Ferdig med julegaver og julebakst. Slikt føyer adventstiden seg inn i rekken av andre høytider. Det gjelder å bli ferdig til påske og sommerferien også. Er det ikke dette hele livet handler om; å bli ferdig. Bli ferdig med smokk. Bli ferdig med bleier. Bli ferdig konfirmert, ferdig med kviser. Folk higer etter å bli ferdige med skolen, jobben, småunger, huset, badet og ekskona. Når man endelig er ferdig med ekskona prøver man å bli ferdig med singeltilværelsen. – Hva er meningen med livet, spurte kurslederen på et kurs? – Å bli ferdig, var det en som svarte kjapt. Jeg har aldri glemt det spesielle svaret. Og nå er jeg ferdig med disse merkelige tankene. Har vært litt sliten i hodet dag. Føles som om jeg har mistet pinkoden. Til hode altså.

På vei ut i dag tidlig spurte min kjære meg: Hvor mye koster en geit? Hva tror du? Tohundre? Tohundre og femti? Kanskje tusen?, sa hun spørrende i det hun forsvant ut døra. Jeg fikk ikke med meg ordet ”kanskje”, så jeg trodde hun mente tohundre og femtitusen som i (250.000 kroner). Og dette presenterte jeg med alvor og stolthet for en lærerkollega i dag. Vet du hva en geit koster eller? Han lo godt. En geit koster visstnok ikke så mye. Jeg bruker gjerne å undersøke slike ting grundig, men ikke i dag. Hvorfor vi begynte å snakke om geiter husker jeg ikke. Jo, det begynte med høner ja. Høner er enda billigere.

Lotto har et slagord: Lørdag blir drømmer til virkelighet. Den siste reklamekampanjen må da skade dette slagordet. Har du sett den? Det er like vanskelig å vinne i lotto som å kaste en ball ut av togvinduet og treffe en bøtte som er tilfeldig plassert ett sted mellom Oslo og Trondheim.

Det de sier er følgende: – Til lørdag skal vi ta toget fra Oslo til Trondheim. Du skal kaste en ball ut av vinduet langs veien. Ett eller annet sted. Hvis du treffer bøtta vi har satt ut, så blir det en flott lørdag i Trondheim. Så.. lykke til neste lørdag.

Jeg skal ikke klage, for jeg spiller ikke. Men jeg er full av beundring for alle som gjør det. Alle som spiller tror at de vinner en dag. Og det er jo positivet. Har laget en låt til alle gamblere. Den bør egentlig synges med gitar og muligens munnspill – i litt Bob Dylan stil. Kommer nok senere.

You´r an old fashioned gambler
Putting everything at stake
People call you a looser
Cours you don´t have what it takes

But, sometimes
Sometimes you win
Yes, sometimes
Sometimes you win

Losing all your money on poker
There´s nothing left in your hand
When you see your little wife tonight
She better take it like a man

But, sometimes
Sometimes you win..

Losing all your faith in yourself
Losing your job and your wife
There´s nothing left than your gambling
But when there’s hope there is life

But, sometimes
Sometimes you win..

I wouldn’t call you a looser
It’s really not my concern
Course one bright and shiny morning
I know your luck is gonna turn

But, sometimes
Sometimes you win..