Nordmenn er født med ski på beina. Tja, men det var i hvert fall uten skismøring. Ingen kommer unna smørejobben. Det er nok min oppave, tenkte faren til familien på fire som alle hadde fått nye ski til jul. Med mot i blikket og en tilbudspakke med skismøring under armen, entret han smørestua på hotellet. Dette skal nok gå greit.
Hyggelige, fjellvante folk gir gode råd, men man skal ikke lytte til alle. Selv om det er femten år siden sist skitur, husker jeg noe om smøring under midten av skiene. Mannen virket fjellvant på meg, da han bøyer seg frem og sier: – Glider! Du må ha glider under hele skien. – Ja vel. Glider skal bli.
Så begynte en lang og møysommelig smøreprosess. Jeg, som ikke har gått på ski siden vi smurte dem med stearinlys, tok over hele smørestua og så sikkert veldig proff ut der jeg smeltet, dryppet og smurte, så glideren sprutet. Men hva skjer egentlig når en blind leder en blind. Rådet jeg fikk var jo fullstendig på vidda.
For å gjøre en lang historie kortere: den dårlige rådgiveren forsvant ut i skisporet og en fjellvant familiefar blir vår redning. – Du har vel ikke smurt glider under hele skien, sa han. – Jo, svarte jeg, eller, det vil si, på alle skiene. Jeg kunne tydelig fornemme at jeg ikke var den kuleste på smørestua akkurat da (eller på noe tidspunkt). Samtidig seg barnelærdommen sakte, men sikkert opp i hukommelsen. Man skal selvfølgelig ikke ha glider under hele skien.
Ja ja. Den fjellvante mannen, og hele hans familie var veldig hyggelige. Vi fikk hjelp til å fjerne glideren, samtidig fikk vi en kurs i skismøring. Det tok lang tid, men som de sa: – Det er viktig med en god skiopplevelse.
