Her hos oss har vi en åtteåring som skal lære å rydde på rommet sitt. Han får ikke spille data før han rydder, og det uten at vi ber ham om det forhånd. Det er kjernen i opplæringen. Han glemmer selvfølgelig å rydde, så i dag måtte vi si ifra.
Han gikk relativt glad opp på rommet og ryddet til det ble veldig fint. Så ville han selvfølgelig vise det til oss. Etter at mor hadde hatt en inspeksjon sa hun. – Det var veldig bra, men du må gjøre dette av deg selv, uten at vi sier i fra. Bare da får du spille data. Da så gutten litt slukøret opp på moren sin. I dette øyeblikk forstod han at han hadde jobbet mye for ingenting. Skuffelsen var til å ta og føle på.
Barnetankene surret rundt i det lille hodet hans, på jakt etter en form for logikk. Hva nå? Han ryddet jo for å få lov til å spille data. Han ser på moren sin og sier kjapt: – Må jeg rote alt ut igjen da?
Herlig
)