Det viktige med skrift i sand er gleden ved å skrive..

Så har jeg vært der igjen. På fyllinga. Stedet for menn med slitte arbeidshansker. Vi er her for å kaste dritt. Gammel og ny dritt skal dumpes i konteinere, for så å knuses av kraftige maskiner. Dette er ikke stede for fisefine meninger. Her er det ikke noe sladder, ikke noe mas om shopping og nye sko. Det er røft på fyllinga. Vinden bærer med seg en ekkel stank som løser opp tette neser og forknytte hverdagstanker. Det er godt å være her igjen. [Les mer →]

Jeg ser for meg en journalist fra for eksempel hviterussland. Han har mangelfull kunnskap om Norge, men er sendt hit for å dekke Grand Prix fra storfavorittens hjemland. Favoritten innfridde og journalisten gikk å la seg klokken to. Han er innlosjert på Gran Hotel i Oslo. Så våkner han ca. klokken ti og kikker ut av vinduet. Det er da han virkelig får noe å skrive hjem om. Disse gale nordmennene som tok helt av etter seieren i Grand Prix. Til og med kongen deres stod på slottsbalkongen og vinket.

Gratulerer med dagen

For noen år siden fikk jeg omvisning på politistasjonen i Kristiansand. På toppen av politistasjonen er det celler. Noen av cellene vender inn mot byen, mens andre vender ut mot sjøen. Den høye bygningen sørger for at de sistnevnte cellene har byens beste utsikt. Og ikke uventet; fangene tryglet om å slippe å sitte på de cellene. Panoramautsikt er ikke et gode i fengslet. Tvert imot. Utsikten forsteker følelsen av ufrihet. [Les mer →]

Våren er full av pollen. Men det finnes verre ting. Jeg tenker på alle krypene som kravler frem igjen. Fluer, vepser og kjempestore humler. For ikke å glemme medlemmer av foreldrerådets arbeidsutvalg og andre ivrige samfunnstøtter. Kort og godt alle som har ansvar for å holde dugnadsånden oppe. Så fort vårsola titter frem kryper de ut av sine huler og vifter med raker og norske flagg. [Les mer →]

Jeg bygger ikke lego. Jeg rydder lego. Hver dag, hele dagen. Lego i alle farger. Gule, blå, røde, hvite og grå. Bøtter med lego. Lego som skulle vært et fly eller en brannbil, men som etter hvert er blitt løsrevet fra enhver opprinnelse. Nå farer de bare rundt i huset, uten annen mål og mening enn å plage meg. Som en stor gressoppesverm. [Les mer →]

Olav er syv år. Vi snakket om tall i dag. Vi snakket om lengden og tyngden på fly og båter. Han hadde lest noe om ubåter som var noe med hundre, nei tusen var det. Lange. De var noe med tusen lange.. meter altså. Eller var det 171. Det var det. Ubåtene var171 meter lange. Endelig husket han det. [Les mer →]

Tilbake på åttitallet var telefoni mye enklere. Da hadde alle familier ett telefonnummer og ringte stort sett bare etter klokken fem. Før fem var det for dyrt. Da skulle telefonen bare brukes i nødstilfelle. Som hvis huset brant eller far skulle ringe og sykemelde seg. Hvis man da ikke fikk abonnement med reklameavbrudd midt i samtalen. Husker du? Abonnementet var populært en svært kort periode, og det er lett å forstå den kortvarige suksessen. [Les mer →]

Det er med stor ærbødighet jeg registrerer at jeg er kåret til The World’s Greatest Business Mind. Så mitt nyttårsforsett med Jobstep blir ganske enkelt: Fortsett sånn…

Trykk her for å se innslaget på TV.

Godt nytt år

Hei Julenissen. Nå vet jeg hva jeg ønsker meg. Håper du tar en etterbestilling. Her kommer mitt ønske: Jeg ønsker å bli liten igjen. Jeg vil melde meg ut av voksenlivet. Er det mulig? Kan jeg det? Jeg bestemte meg i går kveld. Det var noe i øynene til barna mine som satte meg på tanken. [Les mer →]

1. Den første siden på internett:
http://info.cern.ch/

2. Den siste siden på Internett:
http://www.swadaposten.no/doc/paa_nettet/theend.html

 Punkt 1 er faktisk sant. (Det er i hvert fall det første domene.)