Elg i solnedgang

Jeg tenker litt på elgene i skogen. Jeg lurer på hva de tenker på ved slutten av sitt liv. Her om dagen så jeg et TV-program med en elgokse som ble mobbet av elgkuene fordi han hadde mistet geviret sitt. Det er nok typisk en slik begivenhet som fester seg.

I år er forresten elgjakten utvidet helt til lille julaften.

Jeg lurer på om elgene tenker på oss mennesker. De elgene som har møtt oss, mener jeg. Husker de lukten av oss, synet av motorveier og merkelige tobeinte vesener. Sikkert ikke. De er nok opptatt av seg og sitt, av geviret og selvtilliten som vokser ut igjen.

Der de står og speider utover den vakre solnedgangen.

Forbrenningsmotoren

Du vet mye pappa, men du vet ikke hvordan en bil kan bevege seg fremover. – Av seg selv, mener jeg. Ærlig talt, det vet du ikke. Jeg var overbevist. Han kunne ikke vite det, Ingen kunne vite det, ikke en gang de som oppfant bilen. De måtte ha blitt forundret. Den første gangen bilen beveget seg. Ren magi, måtte de ha tenkt.

Jeg skulle ønske jeg var der nå. I min barndoms forunderlige verden, da universet ikke var fullt så stort. Jeg skulle ønske jeg satt der i baksetet, og stirret inn i nakken til min far, og tenkte; En dag skal jeg tenke tilbake på akkurat dette. At jeg sitter her i bilen vår, sammen med min familie og passerer den hvite bensinstasjonen på Hovland.

Hvem som helst

Hvem er egentlig «hvem som helst»? Er det «hvem som helst»? Eller er det en bestemt person? Det er sannelig ikke lett å si. Det er ikke akkurat «hvem som helst» som stikker seg frem i mengden. Ingen ønsker vel egentlig å være «hvem som helst». Ikke er det trygt heller. Når terroren rammer, sier folk: – Det kunne skjedd «hvem som helst».

I dag er det imidlertid ikke bare negativt å være «hvem som helst». Hvem som helst» har mange flere muligheter enn for få år siden. «Hvem som helst» kan for eksempel bruke nettet og diagnostisere seg selv. «Hvem som helst» kan bli realitystjerne på TV. I dag kan faktisk «hvem som helst» slå seg for brystet å si:

– Jeg er ikke «hvem som helst».

 

 

 

 

Svindel

Vi trenger nye bedrifter sier regjeringen, men sier du opp jobben for å starte en bedrift, får du 12 uker ventetid før du får dagpenger.

Man burde kanskje ikke få dagpenger, men ofte makter ikke bedriften å lønne gründeren fullt ut, så noen dagpenger i starten vil hjelpe stort, og burde blitt gitt på lik linje med ordinære arbeidssøkere som jobber mindre enn 37,5 timer per meldekort, og får dagpenger for resten.

Gründeren får 12 uker med stress for å overleve.

Joda, det finnes noen ordninger på NAV som man kan søke på. Ordninger som er så stappa fulle av byråkratiske betingelser og særheter at bare de flinkeste i klassen klarer å svare riktig og kryssa av rett boks. Skjerp dere regjering. Gjør om denne urett.

Fjern hindringer, legg til rette og la de tusen blomster blomstre. Eller er dere redde for gründeren? Er gründeren fortsatt ikke stueren? Har vi ikke kommet lengre enn Aschehoug og Gyldendals store norske, som så sent som i 1997 hadde følgende tolking:

– En gründer er en person som starter et svindelforetagende,

 

 

Volvo for life

Bare Apple topper Volvo for Trond Atle. Min gode venn burde fått betalt av Jensen & Scheele. Makan til skryt. Men så er den nye bilen hans helautomatisk, og det har jo Trond Atle vært selv, fra fødselen av. Så dette måtte bli en god match. Rett og slett kjærlighet.

Vi skal på guttetur i Sverige. Trond Atle logger oss inn i den nye bilen. Den er full av apper, lys, kamraer og “Siri”, som forstår ham. Av og til. Det holder for Trond Atle, som helt tydelig liker å miste kontrollen og la Volvoen overta. Litt sånn “Fifty Shades of Grey”.

Han slipper rattet, og lar «Adaptiv Cruisekontroll», «Large Animal Detection», og «Pilot Assist» overta. Helt til superbilen høflig vekker ham med en perfekt lukeparkering i Trollhättan.

– Dette gikk jo fint, sier Trond Atle, og skryter av hvor trygt det er å kjøre ny Volvo. – Innen 2020 skal ingen bli drept eller alvorlig skadet i en ny Volvo, forsetter han. Han stryker bilen lett over panseret.

Hvis du skulle kollidere, så blir du allerede nå sittende bom fast i skum. Skulle du likevel dø gjelder Volvos forsikring “Care by Volvo” helt frem til Perleporten. Etter 2025 slipper du forbi den også.

«Volvo for life» sier jeg.

Du er budskapet

For mange år siden leste jeg boken “Du er budskapet” av Roger Ailes. Boken ble gitt ut 1989, og er en samling av praktiske råd for vellykket kommunikasjon. Ailes, som blant annet var var rådgiver for president Reagan, skriver om hvordan andre mennesker oppfatter deg og summerer det opp i setningen: Du er budskapet.

Dette er velkjent fra tradisjonell markedsføring. Bedrifter vil at deres produkter skal være selve «budskapet». At vi forbrukere tenker på Coca-Cola når vi er tørste og McDonald’s når vi er sultne. For å dit bruker de millioner på merkevarebygging. Enkelte «merker» er så sterke at de har blitt selve budskapet. 

Den amerikanske merkevaren «Xerox» var bare en kopimaskin av mange, men selve merket stod så sterkt i markedet at folk begynte å kalle alle kopimaskiner for en «Xerox». Nå har vi Google. Vi «googler» selv om vi bruker søkemotoren «Bing». 

Dette gjelder imidlertid også for mennesker. Du er også en merkevare. Hvordan vil du at folk skal se på deg? Hva vil du at folk skal tenke når de ser deg? Husker du scenen fra «Amerika for mine føtter» hvor Akeem (Eddie Murphy) mopper gulvet på jobben og sier:

– When you think of garbage think of Akeem.

Akeem jobbet på hamburgerrestauranten McDowell’s, som nærmest var identisk med McDonald’s. Akeem, som i virkeligheten var en rik prins, ble forelsket i datteren til restauranteieren, og ville vinne henne med å vise sine egentlige verdier og egenskaper – ikke ved sin rikdom. Derfor moppet han gulvet med stolthet.

Hvordan vil du at folk skal oppfatte deg? Hva er ditt konkurransefortrinn? Å moppe gulvet med stolthet? Det høres enkelt ut, men kan bety både «blod og svette». Å bli den vi ønsker å være kan være hardt arbeid. Hver eneste dag.

Vil du være en målbevisst leder?
I så fall må du ikke vingle fra side til side.

Vil du være en punktlig medarbeider?
I så fall må du ikke stadig komme for sent.

To viktige spørsmål i personlig merkevarebygging:

1. Hvem er du egentlig?

Det handler om selvinnsikt. Hvor godt kjenner du deg selv? Hvordan oppfattes du? Er det missmatch mellom hvem du tror du er og hvordan du oppfattes? Hva sier venner, bekjente eller medarbeidere?

2. Hva gjør du egentlig?

Hva tilbyr du bedriften din? Stillingsinstruksen er uinteressant. Hva gjør du egentlig? Hva bidrar du med? Hva har du gjort den siste uken som gjorde deg spesiell? Kan det spesifiseres? Kan det måles?

Ditt personlige «varemerke» er markedsføringen av dine verdier, egenskaper og personlighet. Det er ikke bare et personlig image, som skapes av bilen du kjører. Det er summen av hvem du er og hva du gjør.

Du er budskapet

 

Mannen

En mann med «rødt farenivå» skal man ha respekt for. Men å forsøke å spyle ham i filler? Hva med å lokke ham med øl i steden? Det fungerer på de fleste menn. Eller gi ham fjernkontrollen tilbake? Neida, han skal tvinges i kne, minutt for minutt, og få blottlagt «lillemannen» i beste sendetid. Jeg syntes litt synd på «mannen» jeg.
 
Ikke enkelt å være «mannen». Her har han stått stille i årtusener, og ikke forandret seg noe. Det var helt greit, men så fort han krever litt oppmerksomhet, så er han en trussel. Har noen tenkt på hvorfor han slår sprekker? Kanskje det har skjedd en skilsmisse der oppe i fjellheimen. Kanskje «kvinnen» forlot «mannen»?
 
Tilbake står en mann med trang økonomi, to flasker sprit og selvmordstanker. I så fall kommer han ikke bit for bit, som NVE håper. Og oppe i fjellheimen jubler “kvinnen” over sin nyvunnede frihet, og at toalettlokket når for alltid er lukket. Det skulle ikke forundre meg om hun kikker fram når han faller. Som det heter:
 
Bak enhver mann står en sterk kvinne.

Usynlige tau

Da jeg var tre år bandt moren min meg til en stolpe i hagen. Hun brukte et tau som var ca. tre meter langt. Dermed kunne jeg bevege meg rundt stolpen i en sirkel så stor som lengden på tauet. Etter hvert visste jeg hvor langt jeg kunne gå, før det rykket i tauet.

En dag glemte hun å feste tauet.

Det gikk helt fint. Jeg fortsatte nemlig å gå i ring rundt treet, og stanset der hvor det vanligvis rykket i tauet. Slik gikk jeg noen timer, før det gikk opp for meg at jeg var fri. Jeg var bokstavelig talt bundet av et usynlig tau. Da jeg endelig oppdaget at jeg var fri, stakk jeg av.

Det ble visst litt av en leteaksjon.

Senere i livet har jeg vært bundet av mange slike «usynlige tau». Noen viklet jeg meg inn i selv, mens andre var resultat av arv og miljø. Uansett, så begrenset de min frihet. Så fort jeg beveget meg utenfor rekkevidden til slike «usynlige tau», så rykket det til.

For noen måneder siden ristet jeg av meg noen slike tau. Den ene var min egen komfortsone. Kanskje det sterkeste tauet som finnes når man har passert femti år. Jeg hadde jobb, hus, bil, og en gjeld jeg kunne leve med. Hvorfor risikere alt for å starte egen bedrift?

Andre usynlige tau var:

  • Du er ikke sulten nok på suksess.
  • Du har aldri brydd deg spesielt mye om penger.
  • Du er for reflekterende og kunstnerisk.
  • Du er for gammel.

Heldigvis så er det en enkel oppskrift på å komme seg fri. Jeg har brukt oppskriften ved ett par anledninger i livet. Og jeg bruker den nå:

1. Finn visjonen din

Man blir veldig nærsynt av å gå i ring rundt et tre, bundet av «usynlige tau». Det hjelper å løfte blikket. men hva er egentlig en visjon?

Bedrifter har visjoner. Ingebrigt Steen Jensen skriver i boken «Ona fyr»: «En visjon er å sammenligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer.»

Privatpersoner kan også ha en visjon, og jeg hadde mistet min. En gang på nittitallet eller noe der omkring. Jeg var tilbake ved treet, og gikk i ring. Men evnen til skape og følge en ny visjon var der. Den forsvant ikke ved fylte femti. Som det heter i Gabriellas Sång:

«Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova»

2. Sett deg mål

Da jeg var yngre (80-90-tallet) leste jeg mange bøker om motivasjon og målsettinger. Boken «Ona fyr» av Ingebrigt Steen Jensen var definitivt en favoritt. Det var også «Sett deg mål» av Brian Tracy. Den er sterkt amerikanisert, men absolutt en bok som hjelper deg til å sette deg nye mål i livet – og dem. Tracy skriver i boken:

«Hvis jeg bare fikk fem minutter på meg til å snakke til deg som leser og bare kunne formidle den ene tanken som kunne hjelpe deg til å bli mer vellykket, ville jeg si følgende til deg: – Skriv ned målene dine, legg planer for hvordan du kan nå dem, og gjør noe for å realisere disse planene hver eneste dag.»

Og det fører meg over på tredje og siste punkt i oppskriften:

3. Gjør det nå

Du kan ha verdens beste visjon. Du kan ha verdens mest hårete mål. Det hjelper ingenting hvis du ikke gjør noe med det. Du kan snakke om det. Du kan drømme om det. Det hjelper ingen ting. Den tredje forfatteren som inspirerte meg på nittitallet var Roger Ailes. Han hadde dette som sitt motto, og klistret opp over skrivebordet sitt.

«Gjør det nå»