Hjemme alene

Denne sommeren er jeg der alt skjer. I hvert fall i mitt liv. Jeg er hjemme. Alene. Eller.., med katten til foreldrene mine, som nyter alle de nye luktene på et nytt sted. Vi koser oss. Jeg skriver litt på PC, ser en film og maler litt på garasjen. Nei, det siste var skryt.

Jeg har i hvert fall kjøpt inn maling.

Jeg lager litt mat. Det er i hvert fall sant. Jeg kjøper fortsatt mat til fire, selv om jeg har vært singel i fem år nå. Forskjellen er at jeg spiser opp alle porsjonene selv. Derfor må jeg sykle litt. Trimme. Det er jo snart badesesong. På sykkelturene har jeg sett flere dyr..

og til og med snakket med en sau.

Samtalen la jeg ut på Face, for å vise at det skjer noe i mitt liv også. Mange trykte «liker» og forstod sikkert at en sau kan også gi ferien innhold. Ja ja, «sånn går nu dagan». Her i Solbakkeveien 4, 1777 HALDEN. (PS. Kvinner. Er på Tinder, hvis dette tente deg).

Det merkelige er at jeg begynner å bli uthvilt.

Av å ikke være der alt skjer, mener jeg. For det er jo sannheten. Jeg er jo ikke der ting skjer. Det ser jeg på Facebook. Dere er der ting skjer. Så mye fine bilder, og det aller beste stedet å lade batteriene, det er på Maldivene. Wow. Men skynd dere, for landet synker i havet.

På grunn av klimakrisen.

Den samme krisen som gir oss varmere sommer hvert år. Sånn at jeg bare kan bli hjemme og dyppe tærne i det nyinnkjøpte plastbassenget fra Europris, og nippe til min Pepsi Max som koster 7,25 kroner for en 1.5 liter på Svinesund. Det blir ca. 90 øre for glasset. Så..

Dette blir ingen dyr feire i hvert fall.

Fortsatt god sommer.

Vaffelrøre

Da er det bare å løpe i gang vaffelpressa, vifte med palmebladene og håpe at Jesus liker vafler. Han tar sikkert en bit, der han kommer ridende inn i byen. Dessuten var det jo fest i Jerusalem på Palmesøndag, og nystekte vafler har aldri vært en festbrems.

Men hvorfor må vaffeldagen legges til denne søndagen?

Jeg trodde et øyeblikk at kalenderen var full. At den internasjonale arrangementskomiteen for “dager vi bør feire” hadde skviset inn «Halloween», «Black friday» og «Fårikålens dag», og så var det fullt.

Men neida. Jeg tyr til Google og finner:

Vaffeldagen har et religiøst opphav og feires alltid den 25.mars. Og det var svenskene som begynte med det. «Vårfrudagen» ble opprinnelig feiret til minne om Jomfru Maria som fikk budskapet fra engelen Gabriel. Så sies det at gjennom noen generasjoner ble “Vårfrudagen” slurvete uttalt, og ble til.. “Våffeldagen”.

He he. Den går jeg ikke på. Kjære «søta» bror. Det er langt fra “Vårfrudagen” til “Våffeldagen”. Hva skjedde på veien?

Jeg leser videre:

Det sies at “Vårfrudagen” ble feiret med gode kaker og vafler. Vinteren var over og hønene hadde begynt å legge egg.

Aha! Der nærmer vi oss sannheten ja. Det bugnet nemlig av søte kaker og vafler på disse feiringene. De fristende kakebordene ble større for hvert år, og duftene ble overført til nye generasjoner. Til slutt hadde svenskene glemt hva de egentlig feiret.

Det var noe med vafler tror jeg..

Kom vår

Kom vår.
Med lyd av nyfødte bekker,
med dufter og friske tanker.
Kom du gule sommerfugl,
fly som i fjor, vimsete og målbevisst,
Kom fuglekvitter og minner fra femte klasse.
rett bak skolen. Det første kysset,
i evighetens friminutt.

Politiske uttrykk

Meningsmålinger = Antall meninger per politiker.

Blokkparti = Parti for folk i blokk.

Selveierdemokrati = Holmenkollåsen velforening.

Alternative fakta = Trumps twitterkonto.

Tellekorps = Folk med gode forbindelser til Russland.

Absolutt flertall = Noe president Putin har, uavhengig av valgresultat.  

Simpelt flertall =  lite flertall at det er simpelt gjort å danne regjering.

Uravstemning = Da Eva stemte for slangen i Edens hage.

Vippeposisjon = Eli Hagen ned slottstrappa.

Lobbyvirksomhet = Nachspiel.

Ventelistegaranti = Løgn.

Besluttende forsamling = Politikere som faktisk beslutter noe. (1)

(1) Opphørte i 1814.

Barnet

Når man blir eldre så glemmer man det som var vanskelig i ungdommen. Man samler på gode minner. Ikke vonde. Heldigvis, kanskje? Men du har brakt minnene tilbake, Julianne.

Jeg husker det så godt nå.

Jeg var så redd for at svangerskapet skulle ende i ufrivillig abort. Svangerskapene. Jeg husker bekymringen . Det var vondt, og ikke problemfritt. Jeg husker også gleden når alt var bra.

..og usikkerheten igjen.

Ti fingre og ti tær er jo ingen forsikring om at alt er bra.

Men der og da.

Jeg husker det nå. For hver måned ble vi tryggere. Omsider skjønte jeg at det lille barnet holdt seg fast, var sterk, sterkere enn meg, sterkere enn mor. Sterkere enn vår frykt.. ja sterkere enn alt.

Omtrent på den tiden sa jordmoren. – Hvis noe skjer nå så redder vi barnet først.. Da forstod jeg: Styrken, slekten, arven, alt..

Barnet.

Elg i solnedgang

Jeg tenker litt på elgene i skogen. Jeg lurer på hva de tenker på ved slutten av sitt liv. Her om dagen så jeg et TV-program med en elgokse som ble mobbet av elgkuene fordi han hadde mistet geviret sitt. Det er nok typisk en slik begivenhet som fester seg.

I år er forresten elgjakten utvidet helt til lille julaften.

Jeg lurer på om elgene tenker på oss mennesker. De elgene som har møtt oss, mener jeg. Husker de lukten av oss, synet av motorveier og merkelige tobeinte vesener. Sikkert ikke. De er nok opptatt av seg og sitt, av geviret og selvtilliten som vokser ut igjen.

Der de står og speider utover den vakre solnedgangen.

Forbrenningsmotoren

Du vet mye pappa, men du vet ikke hvordan en bil kan bevege seg fremover. – Av seg selv, mener jeg. Ærlig talt, det vet du ikke. Jeg var overbevist. Han kunne ikke vite det, Ingen kunne vite det, ikke en gang de som oppfant bilen. De måtte ha blitt forundret. Den første gangen bilen rørte på seg og rullet fremover.

Jeg skulle ønske jeg var der nå. I min barndoms forunderlige verden, da universet ikke var fullt så stort. Jeg skulle ønske jeg satt der i baksetet, og stirret inn i nakken til min far, og tenkte; En dag skal jeg tenke tilbake på akkurat dette. At jeg sitter her i bilen vår mens vi passerer..

..den hvite bensinstasjonen på Hovland.

Hvem som helst

Hvem er egentlig «hvem som helst»? Er det «hvem som helst»? Eller er det en bestemt person? Det er sannelig ikke lett å si. Det er ikke akkurat «hvem som helst» som stikker seg frem i mengden. Ingen ønsker vel egentlig å være «hvem som helst». Ikke er det trygt heller. Når terroren rammer, sier folk: – Det kunne skjedd «hvem som helst».

I dag er det imidlertid ikke bare negativt å være «hvem som helst». Hvem som helst» har mange flere muligheter enn for få år siden. «Hvem som helst» kan for eksempel bruke nettet og diagnostisere seg selv. «Hvem som helst» kan bli realitystjerne på TV. I dag kan faktisk «hvem som helst» slå seg for brystet å si:

– Jeg er ikke «hvem som helst».